Farvel Minneapolis

Siste dagen i byen min som hart vært hjemme i over 4 måneder. Jeg liker ikke tanken på å si hade til alle sammen!! Sa hade til Susanne isted, for hun skulle bort og nå ser jeg ikke henne mer før vi er tilbake i Norge. Jeg har holdt igjen tårene så lenge, at de kom når vi klemte. Jeg aner ikke hvorfor jeg begynte å gråte, jeg ser henne jo igjen akkurat når jeg vil etter vi er tilbake i Norge.

Jeg gruver meg sånn til jentene skal kjøre meg til flyplassen. Vi har blitt enige om at det bare skal være et kjapt adjø med ser deg senere og ingen tårer. Ja, riktig! Det er lov å prøve å lure seg selv iallefall!

Heldigvis skal jeg bare ned til søss, ikke hjem til Norge. Jeg kan fortsatt ringe og sende så masse meldinger jeg vil! Vi har også skype! Vi har også skype når jeg kommer hjem!! Det er ikke sånn at noen av oss dør og vi aldri kommer til å se hverandre igjen!!

Vi drar fra campus rundt 4, og jeg flyr ut herrifra rundt halv 7. Sikkert oppløst i tårer. GURI, dette blir ikke en bra dag!!

Håper dere der hjemme har det fint. Her har vi blå himmel og strålende sol. Det er helt sykt varmt og jeg valgte ikke rett antrekk for idag når jeg pakka ned alle klærne mine!

Kyss, klapp og klem! Snakkes i Cleveland :-D

Én kommentar

Hege Anita

02.05.2012 kl.21:32

God tur t Cleveland, litjtupp:) Vi levve heldigvis i en sånn flott teknologiverden som gjør at vi kan hold kontaktn me kvaranjer uansett kor hænn i verden vi e:D

Skriv en ny kommentar

hits