Barbielife

Hva skjedde med den tiden der vi alle var prinsesser? Vi var verdens fineste og livet var en dans på roser. Vi var alles øyesten, og spesielt mamma og pappas øyesten. Det var det som betydde alt. Såklart betyr jo dette alt nå også, men det har kommet så mange andre faktorer inn i livet vårt som avgjør om vi har det bra eller ikke.

Før var drømmen å få et barbiehus. En barbiebil og selvfølgelig måtte jo Barbie ha en mann. Ken. Alle Barbiers drøm. Jeg fikk Ken når jeg sluttet med bleie om natta. Jeg var overlykkelig. Endelig kunne Barbiene mine leve lykkelig resten av livet. De hadde fine kjoler, smykker og Ken. Livet var komplett.

Så vokste jeg opp og jeg fikk min egen Ken. Vi gikk i samme klasse og var kjærester. Jeg fikk mitt første kyss bak en garasje før jeg sprang hjem med et smil om munnen. Lykkelig.

Nå har jeg blitt større, litt mer voksen, og skjønner at livet handler ikke om Ken lenger. Ikke Barbies Ken iallefall. Livet handler om å være fornøyd med den man er og de man har i livet sitt. Og det er jeg, tro meg! Jeg har verdens fineste familie, dyr og venner. Jeg har venner jeg stoler på, venner jeg har funnet på livets fine vei. Jeg har også mennesker i livet mitt som ikke lenger er de vennene de var, men de er fortsatt i livet mitt.

Vi forandrer oss. Alle sammen. Vi trodde vi var så kule når vi gikk på ungdomskolen og videregående. Trodde vi eide verden og var de kuleste som gikk på to bein. Men det var vi ikke. Vi har vokst opp, og noen fra hverandre. Det er trist, men kanskje nødvendig.

Så var det denne Ken. Jeg trodde jeg hadde min jeg. Vi var lykkelig forelsket, selvom vi aldri nusset bak en garasje. Vi holdt hender, nusset masse andre plasser og fortalte hverandre hvor glad vi var oss. Nå er vi ikke det lengre. Vi er bare meg og han, hver for seg.

Så hvorfor er det ikke nok for meg å vite at jeg fortsatt er pappas prinsesse, mamma og pappas øyesten, storesøstra mi si beste lillesøster og en av lillebrors beste storesøstre? At jeg er noens bestevennine? At jeg betyr like mye for noen som betyr masse for meg?

Vanskelig å si. For nå. Akkurat nå. Trenger jeg en Ken.

Pinned Image

3 kommentarer

03.nov.2011 kl.21:03

Veldig bra skrevet, og veldig sant.

Julie i England ★

05.nov.2011 kl.17:10

Herlig innlegg Kniska!! Stå på <3

Martine

13.nov.2011 kl.15:29

you go girl! Heie på dæ, alltid <3

Skriv en ny kommentar

hits