"Excuses are the nails used to build a house of failure."

Idag var jeg ute i frisk luft for første gang siden jeg kom opp hit på søndag. Igår var jeg en tur ut av rommet, bare for at kroppen ville ha litt mat. Ellers sov jeg store deler av dagen å lå på sofaen resten. Idag var jeg iallefall oppe av senga før 12.

Jeg begynner å bli redd meg selv. Jeg er ikke sånn. Jeg bruker ikke være sånn. Jeg har aldri hatt det sånn før. Hvordan drar man seg selv opp av gjørma?

Imorgen skal jeg på skolen. Jeg må. No excuses.

Nok er nok. En gang må dette ta slutt. En gang.

Pinned Image

2 kommentarer

gu9lds

26.okt.2011 kl.01:55

Man står opp, et mat, kler på sæ å prøve å funger sjøl om man føle sæ som en zombie som går me maske... heilt te du bynje å kjenn rykninga tå at når du smile så føle du plutselige små gledessommerfugla i magen... å da veit du at alt strevet du har lagt bak dæ e på vei bort! Alj daganj du har stått opp å kledd på dæ å gått ut å møtt verden uten nå følels va verdt strevet! Maska e på vei bort, å vips der kjæm smilefjeset heilt tå sæ sjøl igjen :) Snart kan vi ha nedtelling te du kjæm hit!!!! Vi bynje nedtelling når d en måna igjen? OK? :D

Sunniva Elise

27.okt.2011 kl.12:04

Lille, fine Kniska, nånn gang(ganske ofte egentlig) e livet bare dritt, og bedøvelse hjelpe litt, ihvertfall te du får ting litt på avstand. Du ska sjå at en dag snart så våkne du og så e itj alt så vondt lenger :) Æ heie på dæ <3

Skriv en ny kommentar

hits