24.okt.2011

Se for dere at dere har alle følelsene deres liggende på et porselensfat. Som dere går å holder i hånda hver dag. Dag ut og dag inn går dere der med porselensfatet. Men ingen ser det. Bare du.

Pinned Image

For noen måneder siden gikk jeg der med porselensfatet mitt. Det var fult av fine farger, gode tanker og følelser. Jeg var lykkelig og stolt som en hane. Jeg hadde alt. Jeg holdt porselensfatet med stødig hånd uansett hvor jeg var.

Pinned Image

For en mnd siden mistet jeg porselensfatet mitt. Jeg mistet det, og det smalt i bakken med et brak. Et brak jeg aldri har hørt maken til. Det gikk i tusen knas. Det samme gjorde livet mitt også. Føltes det som.

Pinned Image

Etter hvert som tiden har gått har jeg fått meg et nytt porselensfat. Selvom vi knuser det får vi et nytt. Av hvem? Ingen aning. Oss selv kanskje? Men vi får alltid et nytt. Et nytt fat hvor du skal legge alle de gode følelsene på. Det er også plass til vonde følelser. De dominerer fatet mitt akkurat nå. Selvom jeg har et kjempe fint porselensfat. Det er ganske tykt, har fine malerier med fine farger på. Alikevell skygger alle tankene over de fine maleriene.

Pinned Image

Når jeg er hjemme hos alle jeg er så ufattelig glade i kommer det litt fine farger og gode tanker, men så fort jeg er alene forsvinner de. Jeg prøver så godt jeg kan å holde fast ved de, men de bare forsvinner. Akkurat slik som når du har vann i hendene. Du greier aldri å holde på det så lenge.

Pinned Image

Når jeg tenker på USA kommer det litt farger også. Jeg gleder meg så ufattelig til å flytte. Bort fra alt og alle. Selvom jeg kommer til å savne alle sammen er det snakk om 5 måneder. Så er jeg hjemme hos de igjen, for alltid. Heldigvis skal jeg ikke reise fra alle. For en av de som betyr mest for meg i hele vide verden er der allerede. Nemlig den fineste storesøstra du kan tenke deg. Hun er der, og venter på meg sikkert minst like mye som jeg venter på å få komme til henne igjen.

Pinned Image

Det som skremmer meg mest i hele verden er at jeg tror folk begynner å se at det er noe galt. Ikke at det egentlig er så rart. Når jeg først er ute blandt folk ser jeg helt for ...... ut! Siden jeg stort sett gråter uansett når jeg er alene. Det er liksom ingenting jeg kontrollerer lengre. Jeg bare gråter og gråter og gråter. Det sies at du går tom for tårer til slutt dersom du gråter for mye, for kroppen greier ikke å produsere nok. Da lurer jeg på når jeg endelig skal gå tom. Det blir en lykkens dag.

Pinned Image

4 kommentarer

Sunniva Elise

24.okt.2011 kl.17:44

<3

Inga

25.okt.2011 kl.23:12

Cyberspace hug <3

Lisa

25.okt.2011 kl.23:14

<3<3

gu9lds

26.okt.2011 kl.02:03

Æ trur d e d samme porselensfatet. Du plokke d opp bit for bit.. å lime d sammen med d du trur e superlim. Heilt te du meste d igjen, å igjen å igjen.. men kvar gång plokke du opp bitan fra fatet å håpe at gången HER, no, no går det min vei! På fatet kan man sjå forandringanj som har skjedd for kvar gång du meste d i bakken... men av å te glømme vi å putt på dæm fine farganj tå oss sjøl, å trur at d e nånj anjer sin jobb å mal d me fine farga. Av å te må vi faktisk velg å mal stort, rødt, blått, gult eller grønt. Kanskje vi itj sjer d me ein gång, men dess fler gång vi male kjæm fargen sterkar fram. Æ har tatt den største malerkosten æ kan finj å har tatt mæ friheten å mala ett stort rødt hjerte over heile fatet dett. Sjer du den fine rødfargen? :D På fatet står d, søsterkos, las vegastur, nyttårsaften, julfeiring me fine reservefamilien, skolestart og fine nye folk som du enda itj har møtt!!!! :D Æ sjer rødfargen!

Love you honey!! E itj nå artig å setta på anjer sia tå kloden å lessa tristesøstra som har tatt bolig i søsterkroppen! :(

<3

Skriv en ny kommentar

hits